Ann Lorraine Hocking er frivillig i KOR. Hun skal ha en fast spalte her i nyhetsbrevene våre. Ann er 60 år, bor på Hommersåk, gift med Paul og har 2 voksne sønner. Hun er en aktiv dame som i hele sitt voksne liv påtatt seg styreverv og gjort frivillig arbeid og dugnadsarbeid i varierende grad, alt etter behov og lyst.

Artig “samklang”; fra sangkor til KOR
Mitt møte med Kreftomsorg Rogaland var ikke tilfeldig, og heldigvis for meg; ikke et første møte med bekymring som fortegn.
Norges Korforbund i Rogaland arrangerer årlig nyttårskonserter og hvert år går overskuddet fra konserten til veldedighet, til en lokal organisasjon. Jeg var leder i Rogaland Korforbund den gang og vi besluttet at Kreftomsorg Rogaland skulle få overskuddet i 2012. Til overrekkelsen av pengegave på kr. 30.000 tok jeg med meg et kor på medlemsmøte. Solveig mottok gaven og viste forbausende varm og inderlig takk for både donasjonen og for fin konsertopplevelse.
Jeg fikk med dette førsteinntrykket en kjempegod følelse om at KOR var en organisasjon med usedvanlig hjertevarme og ekte omsorg. Denne kvelden fikk jeg også høre at organisasjonen trengte flere frivillige. Der og da stilte jeg meg til rådighet, sa jeg kunne gjøre en innsats om et års tid, etter at jeg sa fra meg vervet i Rogaland Korforbund.
Som sagt, så gjort.

Frivillig arbeid
Frivillig arbeid kan ofte være overraskende lærerikt og by på atskillige og varierte oppgaver.
Frivillig arbeid har jeg selv gjort så lenge jeg kan huske og dette arbeidet har gitt meg erfaringer som har vært med på å øke både selvinnsikt og også bedret min forståelse av andre mennesker.

De fleste hjelpeorganisasjoner er avhengig av gratisarbeid for i det hele tatt å kunne eksistere og tilby hjelp til trengende. På kontoret i Stavanger har KOR 6 profesjonelle og flotte ansatte i lønnet arbeid og to i Haugesund. Det er en imponerende innsats alle disse gjør for så mange – og i tillegg tilbyr de også kjekke opplevelser på kveldstid og helgedager.
Og det er nettopp her det er viktig å ha frivillige i bakhånd, slik at organisasjonen kan være så allsidig og foretaksom.

Norge har hatt en voldsom velstandsutvikling i senere tid. Langt flere enn før drar oftere til landstedet sitt eller de reiser bort i lengre perioder. Ofte kan en få inntrykk av at altfor mange av oss velger å fylle store deler av fritiden med egenpleie. Jeg har ofte fundert over hvilken velstand samfunnet har høstet med denne utviklingen. I dag har mange yrkesaktive krevende fulltidsstillinger, andre har enda mer fritid enn tidligere. Statistikk viser at fire av ti nordmenn utførte gratisarbeid i løpet av det siste året. Det er flott å vite at så mange velger å vie noe av sin tid til frivillig tjeneste.
Hvem som gjør hva er kanskje ikke helt tilfeldig. Mon tro om ikke frivillig arbeid kan være både «arvelig» og «smittsomt»? KOR Rogaland er i den heldige situasjonen at de har tilstrekkelig med frivillige, her er både yngre og eldre med og stadig kommer henvendelser fra nye som melder seg til tjeneste.
I vårt moderne samfunn trenger utallige hjelp og støtte i en vanskelig situasjon.
Familiestrukturer er forandret og det offentlige helsevesenet har flere oppgaver enn det makter å ta seg av. Langt oftere enn før er vanlig oppfatning at det offentlige må eller bør ordne opp i ting som vi i samfunnet ofte greide å ordne i selv, med hjelp av nære medmennesker som hadde tid og overskudd og så det som sin plikt å hjelpe. Heldigvis ser ildsjeler at storsamfunnet ikke kan makte å ta hovedansvaret for alt og alle.
Vi opplever stadig at nye bosetter seg i vårt område, mange kommer langveis fra og uten nære slektninger eller godt nettverk i nærområdet. Det er med andre ord viktig for mange å engasjere seg i frivillig arbeid, der finner mange en form for sosialt lim. I vår tid, med stadige forflytninger av folk, er det ganske sikkert oppløftende og positivt for mange at de får ta del i og oppleve gleder sammen med mennesker i nærmiljøet.
For hjelpetrengende mennesker er det godt å vite at vanlige mennesker stiller opp og viser medmenneskelighet. Det er definitivt med på å øke verdien av et menneskeliv; å vite at andre ønsker å gjøre en fri innsats for å bedre forholdene. Vi må aldri glemme at hver og en av oss før eller siden kan komme til å trenge hjelp og støtte og da er det greit å erkjenne at vi har bydd på oss selv mens vi var friskere og mer oppegående.
Innledningsvis nevnte jeg selvinnsikt og forståelse, to viktige egenskaper som definitivt blir styrket ved å gjøre frivillig arbeid. En tror gjerne det er de sterkeste mennesketypene som gjør frivillig arbeid. Det er nok hovedinntrykket, men selv mennesker som i utgangspunktet har et svakere ståsted kan fort få forsterket selvbilde og selvrespekt med å gjøre frivillig arbeid. Og syke mennesker kan også gjøre en fantastisk innsats i friskere perioder. En får garantert styrket mental helse av å se positivt utfall av egen innsats. Og mennesker som selv har vært langt nede får ofte se at livet sannelig ikke er rettferdig.
Frivillig arbeid er ofte en velvalgt inngangsportal til så mangt her i livet, blant annet til sosial omgang og egennytte og videreutvikling av kunnskap og erfaringer. Noe så enkelt som «å bry seg» er beviselig god sosialmedisin, og den gode følelsen av å være et samfunnsnyttig medmenneske er unektelig en svært positiv selvfornemmelse. Som frivillig lærer også mye nytt om hvordan en kan håndtere ulike personer og situasjoner. Og en viktig faktor innen frivillig arbeid; en kan feile og prøve igjen og ikke være redd for at en ikke alltid makter å gjøre en iherdig innsats. Det er også mentalt styrkende at en kan få utføre ting på sin måte og bli brukt der en føler en kan gjøre en best mulig jobb.
KOR har mange engasjerte frivillige som gjør en kjempefin innsats, rapporteres det fra kontoret. Det får vi sannelig også påskjønnelse for; vi blir alle utrolig godt ivaretatt og satt pris på som frivillige i KOR. Senere håper vi å kunne presentere noen velvillige for å bli bedre kjent med hvem de er og hvorfor de er med som hjelpere i KOR..