“GONDT”: – Vondt, men og godt
“Det føles “Gondt” å komme hit å snakke”.
Setningen blir sagt i en familiesamtale hos Kreftomsorg Rogaland. Dette var et ord vi plukket opp, for det er jo egentlig akkurat det vi jobber med. Å eie sin egen historie, både det som er vondt, men også det som er godt.
– Jeg pleier å si at vår jobb kan sammenlignes med å rense et sår med saltvann. Det er vondt, men det må gjøres for at såret skal kunne gro – og slik er det også med terapien. Så er det mitt ansvar som terapeut å legge på et plaster før du går ut døren, forteller Laila Beate Helvig, sykepleier og familieterapeut i KOR.
Flight, fight eller freeze
Når vi blir utsatt for en livskrise, reagerer folk ofte på tre ulike måter: Flight, fight eller freeze.
– Dette er automatiske stressreaksjoner som aktiveres når hjernen oppfatter fare, for eksempel i situasjoner som kjennes truende eller smertefulle, forteller Helvig.
Hun forklarer det slik at vi enten rømmer fra de vonde følelsene, ved å konstant distrahere oss med for eksempel store mengder jobb, eller ved å gå fra en sosial avtale til den neste. Andre går i kampmodus ved å ta opp kampen mot forsikringsselskapet eller andre vi legger skylden på – en aggressiv reaksjon for å møte trusselen direkte, preget av sinne og intens energi. Noen fryser i stedet, og snakker ikke om det en går gjennom.
– Da blir man værende i en slags “stille tilstand” og kobler ut, legger Helvig til.
– Men hvorfor bør vi gå inn i det som er vondt, selv når det føles så ubehagelig å pirke borti?
– Å distrahere seg ved å flykte, kjempe eller fryse, kan kjennes greit ut i starten, fordi man “kobler ut” de vonde følelsene. Men ved å gjøre dette over lengre tid, kan det til slutt gi utfall i sterke psykiske og fysiske reaksjoner, forklarer Silje Kristine Kristiansen, stråleterapeut og familieterapeut i KOR.
Hun forklarer videre at for mange kan det kjennes så vondt å skulle gå inn i et traume at man bruker store krefter på unngåelse. Kanskje er vi så livredd for at det skal gjøre så vondt at man ikke tåler det.
– Men vi ser at om en tørr å gå inn i det, begynner man jobben med å prosessere. En får hjelp til å kjenne etter og koble på følelsene. Da kan reaksjonene få komme frem i et trygt rom, slik at man får bearbeidet, sier Kristiansen og påpeker:
– Sammen finner vi riktig tempo for å jobbe med det vanskelige.
Hos Kreftomsorg kan terapeutene møte mennesker som sliter med å finne språket til å sette ord på det en tenker og føler. Ofte henger dette sammen med hvor vant man er til å snakke om vanskelige ting.
Bruker virkemidler
– Så hva gjør man da når folk kanskje ikke helt har språket?
– Da blir det vår jobb som terapeuter å hjelpe dem i gang. Noen sitter kanskje litt låst, de vet ikke hvor de skal begynne. Da tar jeg ofte frem et samtaleverktøy slik som KOR-boksen som inneholder bilder, tegninger og ord, svarer Helvig.
Når samtaleverktøyet er i bruk kan personen selv plukke ut de bildene som de kjenner seg igjen i. Videre stilles det spørsmål som: Hvorfor valgte du dette bildet eller hva kjenner du deg igjen i?
– På denne måten kan man snakke ut fra det visuelle, istedenfor å svare direkte på spørsmål. Vi har erfaring med at når folk synes det er vanskelig å snakke, kan det være lettere å ha noe konkret å snakke ut fra, fortsetter terapeuten.
Og for noen er det best å bare starte i det små med hva som har skjedd.
– Vi kan begynne å kartlegge en livslinje over hendelser. Enkle fakta og opplevelser. På den måten åpner det seg en historie, og vi kan følge opp med: Hvor gammel var du, Hvordan var det, Hva kjente du der? Knyttet til de aktuelle hendelsene. Så kommer det ofte relevante ting å snakke om, og vi kan bevege oss frem og tilbake i livslinjen. Desto mer vi får pirket i det som er vondt og snakket om det, desto mer får vi bearbeidet og kan gå videre, sier Kristiansen.
Fortiden binder nåtiden
Terapeutene er enige i at så lenge du henger fast i fortiden, så klarer du ikke å se fremover.
– Det kan være traumer eller andre mindre hendelser som hindrer deg. Kanskje sitter du fast i et tankemønster. Da blir det vanskelig å være helt tilstede her og nå, forklarer Kristiansen.
Hun forteller videre at får man hjelp til å bryte tankemønsteret, og eie sin egen historie så kan en begynne å jobbe med akseptasjon.
– Akseptasjon er løsningen. Når du aksepterer at livet ble slik det ble, sitter du ikke lenger fast. Da kan du handle og ta valg, fordi du vet hva du skal handle ut fra. Du kan ikke gå tilbake i tid, men du kan velge hvordan fremtiden blir, legger Helvig til.
– Så er “Gondt” et ord som burde vært i ordboka?
– Absolutt. For av og til så er ting både godt og vondt på en gang, og vi må tørre å snakke sant om begge deler. Det er vondt å snakke om det som er vanskelig, men så er de også godt å få satt ord på det og bli bevisst på hva som har preget oss. Så – vi er enig med familiemedlemmet som brukte ordet “Gondt”.
