Støtten fra nettverket betyr alt

Mannen til “Sofie” har uhelbredelig kreft.  For henne er støtten fra folk rundt en redning i hverdagen. 

– Du skal ikke undervurdere betydningen av en telefon. Folk spør meg hva de kan gjøre, og da sier jeg at det hjelper å bare ha deg på telefonlisten min – en person jeg kan ringe til. Det betyr ikke at du alltid trenger å ta telefonen, sier “Sofie”. 

Av hensyn til kilden sin familie, har Kreftomsorg Rogaland valgt å anonymisere personen og gi henne det fiktive navnet “Sofie”. 

For familien på fem har det siste året vært tungt. 

– Vi hadde lagt merke til at mannen min hadde vært sliten over lengre tid, og legen mente han kanskje hadde gått på veggen, siden de ikke fant noen annen forklaring på plagene, forteller “Sofie” om tiden før kreften ble oppdaget. 

Men formen fortsatte å bli verre, og i november i fjor ble han sendt til MR- undersøkelse. 

Samtidig satt “Sofie” i foreldremøte på skolen med datteren. Telefonen ringte og ga seg ikke. Til slutt måtte hun svare, og ordene fra mannen hennes husker hun ordrett.

“Jeg har fått kreft med spredning og skal legges inn i kveld. Det ser ikke bra ut.”

– Vi fikk sjokk, og dro rett til sykehuset.

MR-skannen hadde vist metastaser i lever og lunger. Få dager etter fant legene ut at dette skyldtes endetarmskreft med spredning. Brått ble familielivet usikkert og sårbart.

– Da trengte vi folk rundt oss, legger “Sofie” til. 

– Jeg klarer ikke alt, og det er greit

Hverdagen hun kjente til forandret seg på sekunder. 

– Jeg innså at jeg skulle være hovedpårørende, at jeg måtte være sterk – for nå er det han som trenger meg. Jeg skulle være mor til tre, samtidig som jeg skulle være kone. Vi hadde akkurat flyttet inn i nytt hus med lån, og på toppen av alt skulle jeg også levere på jobb.

“Sofie” slet med en følelse av å verken strekke til på arbeidsplassen, eller å kunne være helt tilstede hjemme. 

– Jeg prøvde virkelig å prestere på jobb, men hodet var ikke med, og jeg følte meg totalt mislykket. Bare det å få nok søvn om natten føltes umulig. Til slutt ble jeg sykemeldt, og siden da har jeg kunnet puste igjen.

Nå kunne hun endelig få “ladet”egne batterier, slik at hun kunne være der for familien.

– Jeg fikk råd om å gjøre det som gir meg glede minst en time om dagen. For meg er dette noe sosialt som å gå tur med en venninne.

Likevel sliter hun fortsatt med dårlig samvittighet. 

– Den dårlige samvittigheten er der jo, men jeg prøver å legge den bort. Jeg kan ikke klare alt, og det er greit. Nå er familien først, og jeg trenger denne pausen for å kunne klare å møte den tunge tiden som kommer, legger hun til. 

Stor betydning i de små handlingene

Selv om sykemeldingen tok noe vekt fra skuldrende hennes, har folk rundt vært en livbøye. 

– Ett av de første rådene vi fikk fra sykehuset, var å ta imot hjelp fra folk rundt. For vi skal ikke trenge å klare alt alene.

Det var noe “Sofie” tok til seg. 

– Den emosjonelle støtten betyr enormt mye, men også den praktiske hjelpen. For livet stopper ikke opp, og ting må fortsatt gjøres, selv når livet er tungt, sier hun og fortsetter:

– Familiemedlemmer, naboer, kollegaer og venner har kommet med alt fra julekalendere og blomster til masse mat. Vi har også fått praktisk hjelp, som da noen hadde skuffet snøen – det vet jeg fortsatt ikke hvem var. Og en dag kom jeg hjem til en hel gjeng som malte huset vårt. Det var utrolig rørende. 

Hun har også turt å be om hjelp, fordi hun vet at det er vanskelig for folk å vite hva de kan gjøre. 

– Jeg tok noen naboer på ordet da de tidligere hadde sagt at de ville hjelpe, og fikk dem til å hente en seng på IKEA. Jeg ser i øynene på folk at de synes det er kjekt å bidra.

Hun forteller at det har vært ekstra viktig å la ungene få være unger, og fortsette å leve mest mulig normalt. 

– Det har betydd mye at barna våre fortsatt har hatt besøk og blitt invitert på hyttetur og til andres hjem. Min far elsker bordtennis, og siden kreften ble oppdaget i november har han hatt guttene på bordtennis tre ganger i uken. Jeg klarer ikke å sette ord på hvor mye slike ting betyr.

Søkte raskt hjelp

– På sykehuset var det en som sa: “Folk venter ofte for lenge med å søke hjelp.” Det tenkte jeg at jeg skulle lære av og tok kontakt med Kreftomsorg Rogaland med en gang.

Da “Sofie” kom til Kreftomsorg, fortalte hun terapeuten at hun ikke visste hva hun trengte hjelp til.

– Terapeuten som møtte meg var et utrolig fint vesen. Hun var god til å lytte og stilte meg spørsmål om stort og smått, som vi kunne reflektere over. Hun var rett og slett flink til å få meg på gode spor, og sammen kunne vi finne ut hva som var viktig akkurat nå. 

“Sofie” er takknemlig for at hun tok kontakt tidlig, slik at terapeuten har kunnet følge henne hele veien og vil fortsette å være en støtte i det som kommer. 

– Nå har vi allerede bygget opp et tillitsforhold, og det vil bety mye i den bratte bakken som ligger foran meg. Dette er en aggressiv kreft, og jeg vet at han ikke kommer til å bli frisk. Det at vi nå har den relasjonen gjør det lettere for meg å komme hit når ting blir enda tøffere. 

Hos Kreftomsorg Rogaland går hun også til sosionomen for å få oversikt og hjelp til det praktiske. 

– Det er til stor hjelp å få en oversikt over hva som må ordnes, for det er mye å tenke på i tiden framover, legger hun til.

En dag om gangen

Mannens tilstand er fortsatt usikker. Han er med i et prøveprosjekt kalt Impress-studien, men foreløpig vet de ikke hvordan han vil reagere på behandlingen.

– Jeg har håp om at dette kan gi oss litt mer tid, sier “Sofie” og legger til:

– Nå handler det mest om å ta en dag om gangen og lage gode stunder sammen med familien, her og nå. Jeg kan ikke bruke for mye energi på å tenke på det vi har foran oss, for det blir for mye. Nå er det de små hverdagslige øyeblikkene som betyr noe.

Og til dem som kjenner noen som står i en vanskelig livssituasjon, har hun et råd.

– Ta den telefonen på fem minutter, eller si at du tenker på personen når du møter de på butikken. Personen kan velge å si “takk” og gå videre, eller kanskje stoppe opp for en prat om de selv ønsker det. I hverdagens hamsterhjul er det lett å glemme et familiemedlem, en venn, kollega eller nabo, men jeg vet at små handlinger kan bety alt.