Gjesteinnlegg: Tiden leger alle sår?
Linda Folkvord opplevde alle foreldres mareritt da hun i januar 2023, mistet sin datter, Helene på 17 år. For henne er skriving en måte å bearbeide sorgen på.
Kort tid etter at datteren fylte år, fikk hun diagnosen akutt leukemi. Krefttypen var aggressiv og livet sto ikke til å redde. Tiden etter var preget av sjokk, dyp sorg og et stort tomrom. Hos Kreftomsorg Rogaland hjalp terapeuten Linda til å se hvilke egne tiltak som kunne hjelpe henne i sorgarbeidet.
– For meg har skriving vært god terapi, og jeg er takknemlig for at terapeuten fikk meg til å innse dette. Sorgarbeid er tungt arbeid, men det å få ventilere enten ved hjelp av pennen eller gjennom samtaler hos Kreftomsorg har vært et lyspunkt og en trygghet for meg i livets tøffeste tid. Det meste av skrivingen er godt gjemt og en del av egen bearbeiding. Men noen ganger kjennes det fint å dele, for kanskje noen andre kjenner seg igjen?
Tiden leger alle sår?
Gjør den det?
Tiden.
Det jeg derimot vet, er at livet gir deg sår.
Sår som kan ta lang tid å leges.
Og arr.
Arrene vil alltid være der.
Som en påminnelse.
For at arrene skal gro fint, må de stelles godt med.
Helst av profesjonelle.
De kan dette.
De har stelt sår mange ganger før.
De som har vært ute
en vinternatt før,
er også gode til å stelle sår.
Mange vil hjelpe til for å lege såret.
Man kjenner varme og kjærlighet
som gir styrke.
Men selve helingen kan ikke framskyndes.
Her er den beste medisin tålmodighet.
Så lett, og så vanskelig.
Det er så fint at vi kan være tålmodige sammen.
Mens såret heles.
