– Det føles fint å kunne gi noe tilbake

Silje Goa Sandgren mistet mannen Mads til kreft. Etter å ha fått hjelp av Kreftomsorg Rogaland, ønsket hun og familien å selge armbånd til inntekt for organisasjonen. 

I et lite nabolag på Randaberg høres lyden av bjeffing fra hunden Wilma, etterfulgt av Silje som åpner døren med et stort smil. Etter kommentar om hvor fint det er, avsløres det raskt at det er Mads selv som har bygget hele huset.

– Mads elsket å holde på, og tok omtrent aldri av seg arbeidsklærne, forteller Silje, mens hun viser frem en lys stue med positive visdomsord og familiebilder på veggene. 

Og det var når han først hadde på seg finstasen 17.mai 2019, og Silje skulle rette på mannens krage at hun la merke til en føflekk som skilte seg ut. 

Føflekken ble fjernet i slutten av oktober, og i desember, mens familien satt og spiste på Egon før de skulle se julefilm på kino, kom telefonen Mads ikke var forberedt på. Han hadde fått kreft.

– Selv da var han rolig, og ønsket å fortsette å ha en fin kveld sammen som familie, legger Silje til. 

Dette ble starten på en lang reise med behandling og håp om å motbevise legene på sykehuset som hadde spådd at Mads hadde fem år igjen å leve. Og han klarte å motbevise dem lenge. Med en ro og en positivitet som verken sykepleiere eller familien hadde sett tidligere.

– Var det noe som ble ekstra viktig for dere som familie i denne perioden?

Silje tviholder på kaffekoppen når hun tar oss med tilbake til en smertefull tid. 

– Å leve så normalt som mulig. At ungene skulle få være med vennene sine og få være med på aktiviteter. Også var det utrolig viktig for oss å være ærlige med dem. Jeg og Mads gikk på sykehus for å få svar på kontroller, og de første som fikk vite svaret var alltid dem, forteller hun og legger til: 

– Også var det Kreftomsorg Rogaland. Når vi skjønte at det var spredning og hvor alvorlig dette var, trengte jeg hjelp. Jeg hadde aldri opplevd noe slikt, hvordan håndterer jeg dette, hvordan kan jeg være der for ungene, være der for Mads? 

Etter desperat googling, kom hun over organisasjonen. 

– Terapeuten hos Kreftomsorg ble den store redningen. Allerede fra første samtale jeg hadde med henne, så skjønte jeg at okei, du kan faktisk hjelpe meg med hva jeg skal gjøre. Det var godt å få bekreftelse fra en fagperson at det er helt rett å være åpen med barna. Jeg fikk så mange gode råd og verktøy som jeg kunne bruke i de utfordrende situasjonene som var.

“Jeg vet ikke om jeg blir gammel med deg likevel”, sa Mads til Silje etter beskjed om at spredningen hadde gått til hodet. I det øyeblikket innså hun at dette var begynnelsen på slutten. 

Da kirkelokkene ringte på julaften i fjor, satt Silje og kikket ut vinduet på sykehjemmet der Mads lå innlagt. På parkeringsplassen gikk folk pyntet inn i kirken. Da de dro hjem, så hun for seg alle familiene som spiste julemat og åpnet gaver, slik de alltid hadde gjort på dette tidspunktet.

– Det var utrolig vondt, og jeg tror aldri jeg har synes så synd på meg selv. 

Mads døde tre dager etter julaften med barna og kona rundt seg. 

Midt i sorgen fikk Silje tilbud om å bli med i en sorggruppe hos Kreftomsorg Rogaland. 

– Jeg takket raskt ja, og jeg er evig takknemlig for at jeg gjorde det. For når Mads døde så raste verden, og jeg tenkte at dette kommer aldri til å bli bra igjen. Skal jeg leve videre alene? Hva er meningen med det? Forteller hun og fortsetter: 

– Men gjennom samtaler hos Kreftomsorg Rogaland, og samtaler med dem i sorggruppen, så innser jeg at sorgen er vond, og det kommer aldri til å bli mindre vondt at Mads ikke er her lenger, men samtidig så kan jeg ha det fint, selv om jeg har det vondt. Jeg skal ikke gi opp mitt liv, for Mads sa alltid: dere må ikke sitte å være lei dere, le av det vi har gjort og tenk på det vi har hatt. Lev videre selv om jeg ikke fikk sjansen. 

Familien har bestemt at de skal snakke litt om Mads hver dag, og det gjør de. Noen ganger blir folk overrasket over at de klarer å inkludere han på den måten, men de snakker mye om de kjekke tingene og sier setninger som: “dette hadde pappa likt”. 

– Det er en god måte å ta han med videre på, synes jeg. Det gjør godt, for vi vil ikke at han skal bli glemt. Og vi vil at det skal være naturlig for andre å si: hellemenen, det hadde Mads fiksa! Ved å inkludere han, føler jeg det blir enklere å komme gjennom sorgen. 

– Hvem var Mads for deg?

Silje forandrer raskt uttrykk og øynene lyser opp mens hun tenker seg litt om og svarer: 

— Han var virkelig en gledesspreder. Vi har alltid snakket godt sammen. Og jeg tror det er det som gjenspeiler hele sykdomsperioden og. 

Humoren hans har blitt nevnt flere ganger gjennom samtalen, og hjemme hos dem visste du aldri om du kom til å bli skremt når du rundet et hjørne. 

– Noen ganger kunne jeg vridd hodet av han, må du tulle med alt hele veien? Men så ga han meg alltid et sånn blikk, som gjorde at jeg begynte å le jeg også, forteller hun og flirer. Vi hadde det sykt gøy sammen!

Hun beskriver stunder på hytta som alle elsket å være på, og årlige turer med familie og venner. 

– Var det kjærlighet ved første blikk?

Fliret og ristingen på hodet avslører raskt svaret. 

– Det første inntrykket av han var hva i alle dager er dette for et snålt menneske. Jeg så på venninna mi som hadde introdusert oss, og sa: er dette det beste du fant? Det har vi ledd mye av i ettertid. 

Etter hvert begynte Silje og Mads å gå turer sammen, og etter to år som venner, fant de ut  at det bare måtte bli de to. Som to puslespillbrikker som passet sammen. Silje flyttet inn i hans leilighet, kort tid etter ble hun gravid og når de etter hvert fant eiendommen vi befinner oss på under intervjuet, ville Mads rive og bygge et helt nytt hus fra bunnen av. 

– Jaja, sa jeg! Da gjør vi det – og slike spontane, litt halvgærne valg har vi alltid tatt sammen og støttet hverandre i. 

Og det var kanskje et slikt valg som ble starten på butikken RO – stil &harmoni. 

– Jeg har alltid hatt en drøm om å starte butikk, og våren 2025 så ble det et ledig lokale midt i Randaberg sentrum. Men da Mads hadde enda en alvorlig operasjon la jeg alt på is, men så sa han: Kan du være så snill å gjøre det? Da vet jeg at du følger din drøm og gjør det som gjør deg lykkelig.

Mens mannen var innlagt, åpnet butikken 13. oktober i fjor, og i dag drives den av Silje og datteren Tuva. 

– Det hadde aldri gått å åpne butikk om det ikke hadde vært for alle de fine og hjelpsomme folka rundt meg. 

I butikken selges klær, litt interiør og armbånd til inntekt for Kreftomsorg Rogaland. Armbåndene lages sammen med familie, venner og naboer som har vært gjennom en lignende sorg. De blir til ved en liten stasjon med fargerike perler, som vi gjennom hele samtalen kan se gjennom kjøkkenvinduet.

– Det har vært godt å lage armbåndende sammen med gode naboer og venner. Noen ganger kan sorg inspirere til noe vakkert i form av at vi har kunnet dele sorgen å skape nære og gode vennskap for livet, sier Silje og legger til:

– Jeg tror virkelig ikke vi hadde klart å takle det på den måten vi gjorde, hvis vi ikke hadde fått hjelp fra Kreftomsorg Rogaland. Aldri.  Jeg klarer ikke å forklare hvor takknemlig vi er for hjelpen vi har fått, derfor føles det fint å kunne gi noe tilbake. 

Kjøp armbånd til inntekt til Kreftomsorg Rogaland i butikken RO stil&Harmoni.