IMG_1164

–Det er en grunn til at jeg dukker opp, også de dagene jeg egentlig ikke orker

Strikkekafeen Pippisprell på Haugalandet har skapt et viktig samhold for kreftrammede og pårørende. Den 19. november, under Kreftomsorg Rogaland sin jubileumskonferanse, selges strikkeprodukter til inntekt for organisasjonen.

Klart for salg ligger skjerf og tøfler i alle slags farger strødd på bordet før kveldens strikkekafé. Bak dem står arrangørene av Pippisprell og deltakere, med hver sin historie og betydning av tilbudet.

– Når jeg skal på disse treffene, sier jeg at jeg skal i klubb. Det gir virkelig lysglimt i en ellers tung hverdag, forteller deltaker Sonja Håland.

Strikkekafeen arrangeres en gang i måneden i Kreftomsorg  Rogaland sine lokaler på Oasen, og på hver sin ende av bordet sitter Merete Fjeld og Irene Torkelsen. To strikkeglade kvinner som startet kafeen i 2024.

– Da jeg selv var kreftsyk, savnet jeg et slikt tilbud. Jeg luftet derfor ideen om å starte Pippisprell strikkekafé for Irene, som tente på ideen med én gang. Omtrent to måneder senere var vi i gang, forteller Merete til gjengen rundt bordet. 

De to gode venninnene, Irene Torkelsen og Merete Fjeld står bak Pippisprell. Foto: KOR.

Et behov for å møte andre i lignende situasjon

Sonja Håland hadde lett lenge etter et slikt tilbud. Foto: Privat.

Sonja er pårørende til sin mann som går gjennom kreftbehandling. Da det største sjokket hadde lagt seg og de skulle tilbake til hverdagsrutiner, følte hun behov for å møte andre som kunne forstå.


– Da jeg så plakaten om Pippisprell på Oasen, og de åpnet opp for pårørende ble jeg veldig glad. Her fantes det jeg ikke hadde funnet andre steder, forteller Sonja.

Hun beskriver en gjeng med ulike damer, der det er rom for å le, grine, dele og ikke dele. Her traff hun venninnen Kirsten Charles, som også har vært med helt fra start.

– De få gangene Kirsten ikke har vært der, savner jeg henne. Det er ikke alltid vi sitter ved siden av hverandre, men det er liksom en trygghet bare at hun er med, forteller Sonja videre. 

Venninnen Kirsten dukker opp med en pose full av skjerf hun selv har strikket, som også skal selges på jubileumskonferansen.

– Jeg har hatt brystkreft, og da jeg var ferdig med behandling og skulle tilbake til hverdagen, var det vanskeligere enn jeg så for meg. Hele livet har jeg jobbet på sykehus, og skulle fortsette som vikar nå etter at jeg ble pensjonist. Men slik ble det ikke. Du føler deg veldig isolert og alene. Da var det godt å komme hit. Det gjør at jeg kommer meg ut og treffer andre, forteller Kirsten.

I mars i år fikk mannen hennes også kreft, men i dag er han kreftfri. 

Kirsten med ett av skjerfene som skal selges 19. november. Foto: KOR.

– Når dette skjedde oppå det hele, var det veldig godt å allerede være med på Pippisprell, for det gjorde at jeg kom meg sterkere ut av dette også. Å ha strikkekafeen å gå til, har nok styrket meg og mitt forhold til min familie på mange måter, legger hun til.

Reduserer ensomhet

Når Sonja, Kirsten og de andre damene på strikkekafeen samles rundt bordet, snakkes det om det som er tungt og vanskelig, men latteren sitter minst like løst. 

– Vi kan både le og grine sammen. Alt er naturlig, forteller Kirsten videre.

Noen oppdaget at de var naboer gjennom strikkekafeen og møtes også privat, andre har med seg en venninne som er der for aller første gang. At kafeen skaper mindre ensomhet går igjen, og sammen kan de le av situasjoner de alle kjenner seg igjen i.

– Det gjør veldig mye, bare å vite at andre går gjennom noe lignende. Du blir sterkere av det. For når jeg fikk kreft, så følte jeg at jeg var helt alene i verden. Men så oppdager du plutselig at dette gjelder så mange mennesker, forteller Kirsten.

Hun forklarer at det er umulig å forstå hvis du ikke har opplevd det selv.

– Det er en grunn til at jeg dukker opp, også de dagene jeg egentlig ikke orker. Når jeg egentlig ikke har energi til å gå i dusjen og sliter med fatigue, så har jeg likevel klart det, dratt og kommet hjem med mer energi.  Ingen ser rart på deg om du deler mye, eller om du en annen dag ikke sier noe særlig. Derfor trenger man ikke å grue seg, for det er rom for alt, legger hun til.

Foto: KOR.

Kreativitet, med lav terskel

I denne gruppa er det ikke «kreftgjengen» de beskriver seg som, det er strikkegjengen. Rundt bordet strikkes og hekles det alt fra grytekluter til julegaver og skjerf som skal selges på jubileumskonferansen. Skravla går, og strikketøyet tas opp av og legges tilbake i handlenettene om hverandre gjennom hele kvelden.

– Dette er lavterskel for du trenger ikke å kunne strikke eller hekle fra før av for å være med. Folk er ivrige til å hjelpe og dele råd. Men alt er lov, de to siste gangene har ikke jeg hatt med meg håndarbeid engang, for det er så koselig å bare sitte å snakke, forteller Sonja. 

Foto: KOR.

Kirsten har alltid holdt på med håndarbeid, og synes det er fint å kunne bidra til at Kreftomsorg Rogaland kan hjelpe flere.

– Det betyr mye for meg å kunne gi noe tilbake gjennom å strikke produkter.

Når klokken nærmer seg 20, forteller Merete at kvelden dessverre snart rundes av. Men før det skal de trekke lodd, slik de alltid gjør, der noen heldige får meg seg premie hjem.

– Den boblende energien til Merete og den rolige, gode energien til Irene er en så god kombinasjon. Det er helt utrolig hva de har fått til her, legger Kirsten til.

Har du lyst til å også bli med på jubileumskonferansen? Kjøp billetter her.

Takk til Garnius for sponsing av garn!

Aktuelt

Overskrift 2 (Facebook-innlegg (kvadratisk)) (3)

Vi holder stengt fra onsdag til fredag!

IMG_1164

–Det er en grunn til at jeg dukker opp, også de dagene jeg egentlig ikke orker

IMG_8753

– Det føles fint å kunne gi noe tilbake