Hvordan kan vi være trygge voksne for barn og unge i sorg og krise?

Når en forelder får kreft, berøres også barna. Å vite hvordan en kan være der for barn og unge i sorg og krise er ikke alltid like lett. Vår kreftsykepleier og sorgspesialist, Ragnhild Stangeland deler sine refleksjoner og råd.

Hold en åpen og ærlig dialog

Når en kreftdiagnose eller mistanke om sykdom oppstår, vil mange foreldre kjenne på utrygghet. Denne uroen kan lett smitte over på barna.

– Tidligere mente man at barn ikke fikk med seg så mye, eller at det var bedre å skåne dem fra vanskelige og smertefulle hendelser i livet. Nå vet vi at barn er sensitive til endringer og stemninger i familien. De bekymrer seg for sine nærmeste og kan også påta seg mye ansvar, forteller Ragnhild.

Hun råder til gode, alderstilpassede forklaringer på det som skjer. 

– Når barn ikke får informasjon, kan fantasien ta over og skape uro. Derfor kan det være fint å være åpen, også før foreldrene har fått klare svar. Det er bedre å si litt om det en vet, enn å ikke si noe i det hele tatt. For eksempel: “Mamma har fått en klump i brystet som vi ikke helt vet hva er ennå. De skal undersøke den på sykehuset og finne ut om mamma trenger medisiner eller annen hjelp.” Åpenhet gjennom hele prosessen gjør at barna slipper å få vite ting tilfeldig eller fra andre, og er med på å skape trygghet og tillit i familien. 

Hun ser også ofte at barn og unge holder tilbake egne tanker og følelser for å beskytte de voksne. For å gjøre det lettere for barnet å fortelle hvordan det selv har det, mener Ragnhild at det kan være lurt å åpne for spørsmål.

– Da kan man for eksempel si til barnet at det er lov å spørre og fortelle også når de er redde for å gjøre mamma eller pappa lei seg. Man kan også undre seg sammen med barnet, for eksempel ved å si: “Jeg lurer på om du kanskje også tenker …”. Gjerne også understrek at dere som voksne tåler å høre det barnet har på hjertet. På den måten kan dere bygge en åpen og ærlig dialog.

Hun forteller videre at mange barn og unge snakker om kreften hjemme, men ikke hva den gjør med dem.

– Det er viktig å prøve å sette ord på følelser og reaksjoner, hva den enkelte trenger, og hvordan en kan hjelpe og støtte hverandre i familien.

Trygg barna i det de kan trygges i

Alvorlig sykdom i familien preger barnas hverdag, slik at mye kan føles utrygt. Det kan gjøre at de lettere blir lei seg, fortvilet, sinte eller redde. 

– Redselen kan handle om frykt for at den som er syk skal dø, for selv å bli syk eller for andre ting som følger med sykdommen. Barn og unge kan få problemer med konsentrasjon og hukommelse, og noen får symptomer som vondt i magen eller hodepine. Søvn- og spisevansker kan også forekomme. I tillegg kan de kjenne på skam, skyld og selvbebreidelser. Noen får dårlig samvittighet for selv å være friske, eller synes det er vanskelig å gå ut og ha det fint når en hjemme er syk, forteller hun og fortsetter:

– Da er det viktig å trygge barn og unge på at det er normalt å kjenne på mange ulike følelser og behov, og at man skal komme seg gjennom det sammen, selv om det kan kjennes vanskelig. Fortell gjerne også at det er ekstra viktig å få noen “friminutt” der en har det kjekt når en står i en vanskelig situasjon.

“De trenger ikke alle detaljer, men det som blir sagt, skal være sant.”

Ragnhild forteller at noen barn kan bli bråmodne eller veslevoksne. Da kan det være viktig å trygge dem på at en del er de voksnes ansvar. Andre barn kan reagere motsatt og gå litt tilbake i utviklingen og bli mer barnslige.

– Da er det ofte best å la dem få være der en periode, møte dem med omsorg og gi dem den tryggheten de trenger, forteller hun og legger til: 

– Barn og unge trenger å bli trygget på det som faktisk er trygt og forutsigbart. En kan for eksempel forsikre dem om at de blir hentet i barnehagen, om ikke mamma eller pappa kan så er det mormor eller bestefar. En kan også trygge dem i at de skal få informasjon om hva legene sier om sykdom og behandling. Mange barn og unge gir uttrykk for at det er så godt at foreldrene har sagt at de skal være de første til å få informasjon når det er noe nytt. De trenger ikke alle detaljer, men det som blir sagt, skal være sant.

Hold på faste rutiner og rammer

Selv om regler og rutiner fort kan skli ut når alt føles som kaos, mener Ragnhild at en bør prøve å ha en så normal hverdag som mulig. 

– Rammer er kjempeviktig, både for hvordan vi oppfører oss, og for regler og rutiner. Selv om barnet eller ungdommen har det vanskelig, skaper det trygghet å bli stoppet i uønsket atferd og å holde på faste rammer, slik som leggetid. Mest mulig normalitet i hverdagen, med tydelige og gode grenser, gir trygghet når livet er krevende. Disse rammene er også viktige i barnehage og skole.

Koble på en fagperson

I en utfordrende livssituasjon, som ved alvorlig sykdom, kan det være til stor hjelp å koble på en fagperson. Terapeutene i Kreftomsorg Rogaland kan gi foreldreveiledning og foreldrestøtte. Det tilbys også familiesamtaler og individuelle samtaler med barnet eller ungdommen.

– Barn og unge som pårørende påvirkes ulikt, faktorer som alder, erfaringer og personlighet spiller inn.  Hvilke ressurser som finnes i familien og i nettverket rundt spiller også en viktig rolle. En ser ofte at det er ganske ulike reaksjoner, også innad i samme familie. Det er forskjell på om barnet er robust og tenker positivt på ting eller om det er mer sensitivt og lettere går inn i bekymringstanker. Noen reagerer mye umiddelbart mens andre får mer reaksjoner etter en tid.

– Uansett hvordan barnet reagerer, kan det være vanskelig å forstå, sette ord på og håndtere egne tanker og følelser. Mange kan kjenne seg alene eller rare i tankene sine, og da er det godt å få normalisert det de opplever, sette ord på og få hjelp til å bearbeide det som er tungt og vanskelig.

I samtalene kan terapeuten hjelpe barn og unge med å utforske hva de trenger i sin situasjon.

– Det kan være vanskelig å sette ord på tanker, følelser og behov. Da kan samtaleverktøy eller andre metoder i terapien være nyttig, slik at de klarer å åpne seg likevel.

Hun understreker også hvor viktig det er å få pauser fra sykdommen og det som er tungt, og å vite at det fortsatt er lov å ha det kjekt.

– Da kan vi som fagperson snakke om og kartlegge hva dette kan være for akkurat denne personen. Er det å danse, spille fotball, game eller noe helt annet?

Kan bidra i skole og barnehage ved behov

Kreftomsorg Rogaland kan i samarbeid med den det gjelder være med på klasse- og barnehagesamtaler.

– Sorg og krise kan gjøre at noen barn og unge blir mer slitne og trøtte, har dårligere konsentrasjon og hukommelse. Da kan det være godt at terapeuten er med og snakker i klassen for at andre skal forstå. Noen trenger kanskje at folk vet, slik at de kan sjekke inn hvordan det går, mens andre vil kanskje at de skal vite, men ikke spørre så mye. Andre igjen ønsker kanskje bare at lærerne skal være informert. Da kan en selv være med å sette rammer for hvordan en kan ha det i sin skolehverdag, forteller Ragnhild.

I barnehager gjennomføres samtaler med de eldste barna. 

– Det kan være utfordrende for både voksne i barnehagen og foreldre å vite hvordan man kan snakke med barn om sykdom og død. Da kan det være fint å få inn en fagperson som kan gi veiledning på hvordan en kan gjøre det. Informasjon til skole og barnehage er viktig slik at personalet også kan være gode støttespillere.

Bildene i artikkelen er tatt av fotograf Noah Gylver til KOR-boksen, et samtaleverktøy for barn og unge i sorg og krise. Les mer om verktøyet her.

Les også om hva klassesamtalen betydde for Sigrid her.