AUDUN OG MERETE

– Å finne på noen Pippisprell

Å fylle 50 kan markeres på så mange måter. Merete hadde lyst til å markere sitt inntog i de 50 store ved å gjøre noe som hun ikke hadde gjort før. Noen kreative sprell som også kunne være til hjelp for andre. Et realt Pippisprell! under mottoet: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert!»

En pengeinnsamling til et godt formål? Noe som gir mening, livsglede og lyspunkt – i alt det tøffe. For Merete har selv hatt kreft og vet hvor viktig et bra tilbud for kreftrammede og pårørende er.

Kreftomsorg Rogaland var godt omtalt av mange. Hun kontaktet dem. Besøket hos Kreftomsorg Rogalands avdeling på Haugalandet ble den gode vendingen. To trygge, imøtekommende og profesjonelle personer tok imot henne i et lokale med sterke, livgivende farger – og ideene hennes ble godt tatt imot.

Tøfler for hjertet

Det første de ville gjøre, var å strikke noen «Hjertetøfler» som var designet av en venninne. Noe varmt på beina, som kanskje også kunne varme hjertene. Et par tøfler ble til flere, som ble til mange. Veldig mange. En annen venninne, Gry K. Øvrebø, kom også med, og de strikket og strikket. Og strikket. Og la til små sprell på jobben, som Strikkekvelder og Bollesalg. Overskuddet etter strikking og sprell gav de til Kreftomsorg Rogaland – og fikk vann på mølla.

– Men det viktigste for oss med dette intervjuet er å framsnakke Kreftomsorg Rogaland og den fantastiske jobben de gjør for mennesker i en vanskelig situasjon.

– Men vi får vel ta bilde av dere? Og snakke litt om hva dere har gjort?

– Jojo, men altså, vi sa ja til å være med på dette med håp om å inspirere andre. Med litt innsats kan hver av oss gjøre en forskjell. Ingen kan gjøre alt, men alle kan bidra med noe. Start i det små, tenkte vi. Begynn med noe som du syns er kjekt!

Så etter hjertetøffelinnsamlingen – ja, kanskje de skulle finne på noen flere sprell? Merete og mannen Audun satt i ei hytte på Geilo i vinterferien og tenkte: Jo … kanskje et påskelotteri? Bare et helt enkelt loddsalg blant naboene, i det lokale byggefeltet. En liten påskefest i loddbøkene, uten de voldsomme ambisjonene. Men så var det noe med gnisten i folk, hvordan de ble tatt imot, venner, familie og kjente, alle var med og solgte. Og ikke minst den store responsen blant nærbutikkene som bidrog med gevinstene, Rema 1000, den lokale frisøren. Alle så vennlig innstilt. Og før de nesten visste ordet av det, kunne de overlate 60.000,– til Kreftomsorg Rogaland.

Denne responsen – fra givere, selgere og kjøpere – inspirerte. En ting var pengene, en annen var alle de fine menneskemøtene. Tårer og latter. Alvor og spøk.

– Ingen har så mye galgenhumor som mennesker som har møtt sykdom på denne måten! sier Merete og ler.

Pay-it-forward-lotteriet

Så når høsten kom, så de på hverandre og sa: Julelotteri? Ballen rullet videre, og der var de igang igjen. Nye muligheter. Nye gevinster. Nå var aldri meningen å ha de aller dyreste gevinstene, men heller mange og varierte som kunne passe forskjellige aldre og kjønn. Trevarer, juletreføtter, gensere, strikk, i tillegg til næringslivets mange små og store bidrag. Og nettverket ble omdreiningspunktet til utvidelsen av lotteriet. Tanken om at vi gjør dette for hverandre, i en slags pay-it-forward-ideologi: hvis du gjør noe fint for tre personer, og hver av disse gjør noe fint for sine tre, så vips, sprer dette seg utover i kinesisk vifteform: 1 til 3 til 9 til 27 til 81. Og så løper det løpsk. Forhåpentlig.

Og litt løpsk gikk også det administrative: De oppdaget hvor mye som fulgte med det å arrangere et større loddsalg, for det var mye å sette seg inn i: lovverk og oppmelding, skaffe loddbøker og registrere gevinster. Men det var verd det: I 2019 ble ulike Pippisprell og lotteri til en sum av hele 264.000,– – som de igjen kunne overlate til Kreftomsorg Rogaland.

– For en glede å overrekke de pengene! Tanken på hvor mange som ville få glede av dem, varmet.

Pippisprell i koronaen?

I 2020 var det Audun sin tur til å fylle 50. Og dét var akkurat det påskuddet de trengte for å kjøre i gang enda et julelotteri. De kunne det jo litt bedre denne gangen, men ville koronaen sette en stopper for det?

– Responsen var enda bedre enn året før! Folk meldte seg til å selge lodd, til å bidra med gevinster, så vi skaffet loddbøker, meldte opp lotteriet, skaffet enda flere gevinster, satt timevis i telefonen. Det var gode prater med fantastiske mennesker.

Og så var det trekning. 

– Trekning, ja! Kor longe ti’ det tar å trekka! utbryter Audun med et stort smil.

– Må jo være kjekt, da? Å finne vinnerne i loddbøkene?

– Kjekt, ja? Det er fantastisk kjekt! Vi har med oss en nabo og gjør det til et koselig treff. Sjå, nå vant HUN, nei, så kjekt at akkurat HAN vant! Gleden av å se hvem som vinner hva, ringe dem, møte dem, se gleden og slå av en prat. Det er ubetalelig. 

Selve Julelotteriet innbrakte 200.000,–, noe som er helt på maksgrensa av det som er tillatt for et såkalt «smålotteri». Dette bidraget gir både Merete og Audun en god følelse av å hjelpe litt til med at Kreftomsorg Rogaland kan nå kreftrammede og pårørende. Og flere av brukerne tilbyr seg å være med å lage gevinster og selge lodd.

– Etter hvert som vi blir kjent med andre brukere, blir de litt «våre», om du forstår. Vi bryr oss om hvordan de har det, og hvordan det går med dem, sier Merete.

– Allerede mens vi holdt lotteriet i 2020, begynte folk å si at de kunne lage eller skaffe gevinster til neste års lotteri, helt uoppfordret, skyter Audun inn. – Alle kjenner noen som er berørt av kreft, i familie, på jobb eller i nabolaget. En vi solgte lodd til, sa: «Jeg har ikke hatt kreft selv, men jeg investerer i framtida mi.»

– Å kjøpe lodd av en som selv er rammet av kreft, er kanskje en fin måte å vise omsorg på, mener Merete. – Noe konkret. Mange kreftrammede loddselgere har sagt at de er overveldet av responsen de får og at den ofte kommer fra uventet hold. Dette møtet mellom loddselger og -kjøper kan være en døråpner til å tørre å snakke om kreft, ufarliggjøre det litt.

Merete og Audun har sett hvordan Kreftomsorg Rogaland stiller opp for familier på mange områder, med samtaler, skolebesøk, besøk på arbeidsplassen, kurs og mer til. 

– De «rommer» folk over tid, sier Merete. – En mor som døde av kreft i vår, sa til oss: «Det er godt at Bøtoppen er der for barna mine også etter at jeg er død.»  Og etter at jeg bestemte meg for at Pippisprell var min måte å feire 50-årsdagen på, har vi mistet enda tre flotte damer som var litt «våre». De fikk aldri oppleve å bli 50, men vil jo alltid ha en plass i hjertene våre. Det er for dem, og alle de andre på Haugalandet som trenger Kreftomsorg Rogaland, at vi nå holder Julelotteriet 2021. Drømmen vår er at politikere og bedrifter får øynene opp for det viktige og nære tilbudet til Kreftomsorg Rogaland. Vi håper de blir inspirert til å bidra!

—

Foto/Film: Elisabeth Tønnessen

Tekst: Kjell Inge Torgersen