RAGNHILD STANGELAND

– Når omsorg også handler om sorg

Ragnhild ble den første ansatte ved Kreftomsorg Rogaland, tilbake i 2006. Av utdanning er Ragnhild kreftsykepleier og har over 20 års erfaring innen fagfeltet kreftomsorg. Likevel er hun ikke unik blant sine kolleger; mange av dem har lang erfaring på sine forskjellige fagfelt, de fleste med spesialkompetanse, som familieterapeut, sexolog, stråleterapeut, sosionom og mere til.

Sorgens mange ansikt

Ragnhild har fordypning i emnet «sorg». Sorg interesserer henne dypt, sier hun. Mange ville kanskje ha skygget unna dette farlige emnet, for sorgen kan være vond. Den er noe mer enn tristheten, enn det å være lei seg. Sorgen har mange ansikt.

– Mange av dem som kontakter oss har mye sorg i seg, sier Ragnhild. – Sorgen over at livet har blitt så annerledes enn en det de skulle ønske. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, ganske mange barn og ungdommer forteller at de snakker om kreft og kreftbehandling hjemme, men vi snakker ingenting om hva det gjør med oss. Behovet for å skåne hverandre er også en årsak til at vi ikke snakker om det vonde.

Da er det godt – og nødvendig – å ha noen der som kan stå i stormen sammen med deg. Noen som er faglig trygge, som vet hva det dreier seg om, som holder deg fast og har godt fotfeste når du selv er ustø. Noen som kan stille de rette spørsmålene, og finne verktøy til å mestre livet når det er vanskelig.

Sorgen er en grunnleggende del av livet, forklarer Ragnhild. Kjærlighetens pris er sorg. Å håndtere sorg handler om aksept; aksept av livet som du får utdelt, og noen ganger hjelp til å akseptere at du skal dø eller miste. Kreftsykdom og behandling kan føre til at vi forandrer oss, og når livet endrer seg, må vi lære å mestre livet og hverdagen – på ny. Da kan det være godt å komme til et sted hvor du får følelsesmessig støtte og verktøy til å håndtere krisen. En kreftpasient skal, akkurat som alle andre, leve – helt til vi dør.

Stadig møter Ragnhild nye mennesker som «bærer på tunge ryggsekker», som hun sier. Noen ganger kler vi på oss smilet og sier «det går bra» når noen spør hvordan vi har det. Men sammen med Ragnhild eller en annen hos Kreftomsorg Rogaland, senker vi guarden, fortvilelsen får skinne igjennom, matt, ansiktet får hvile i disse foldene som har blitt tydeligere og dypere av så mye bruk de siste årene.

Tru

Hva er det som driver Ragnhild, også 15 år etter oppstarten? Det er tru. Hun er fra Sør-Jæren, og der heter det tru. Tru på det Kreftomsorg Rogaland holder på med; at faglig kompetanse og trygghet kombinert med empati og tilstedeværelse kan ha stor verdi i enkeltmenneskers og familiers liv. At hele mennesket må hjelpes – og også de som står rundt. Hun har en stolthet over det de får til med relativt begrensede midler – og friheten de rår over. Den faglige friheten til å møte og hjelpe mennesker der de er, når de er der.

– Vi får rett og slett gjort veldig mye for de pengene som kommer inn, sier hun.

Hva gir effekt?

Det å samle mennesker til en gruppesamtale kan gi god effekt – noen ganger få, andre ganger flere. Sjelden er vel gruppa så stor som den gangen Ragnhild samlet en hel storfamilie til samtale: da hun talte over, satt det 36 mennesker i den stua.

Men ikke alltid. Ungdommer kan gjerne svare at de ikke ønsker å prate, at «det ikke er vits i». Og det er greit, sier Ragnhild, men da kan vi kanskje heller ha en liten familiesamtale der vi forteller litt om hvordan forskning og erfaring sier det kan være å ha syke foreldre – hva som er helt vanlig. For eksempel er det helt vanlig å bli ukonsentrert, å bli trøtt og sliten, lei seg, sint, holde seg borte fra vennene sine eller holde seg borte fra den som er syk.

En gang i samtale med en ung gutt, snakket hun om slike normale reaksjoner, tanker og følelser. Hun merket at gutten hørte mer og mer etter, at han kjente seg igjen. Så kom de til kjernen. Hun spurte:

– Hva tenkte du da du fikk vite at far kommer til å dø av dette?

– Jeg skulle ønske det var meg, svarte gutten.

Dette var en gutt som hadde sagt at han ikke behøvde å snakke med noen. En som sa at han hadde det bra.

Å være der over tid

Å snakke om det vanskelige er vanskelig, men også ofte viktig. Noen sier at vi kanskje ikke skal rippe opp i det, for «akkurat nå går det jo bra». Men, sier Ragnhild, hvis det gjør vondt når noen pirker borti det vanskelige, så skal vi kanskje bearbeide det mer? Oppmerksomheten og omtanken fra omgivelsene er gjerne størst i akuttfasen. Ofte er det etter en tid at vi trenger det aller mest.

– Hva om Kreftomsorg Rogaland ikke fantes?

– Ja, da tror jeg Rogaland hadde vært fattigere. Vi er et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet.

Stavanger, Bryne, Haugalandet

Da de startet i 2006 var Ragnhild ansatt ved kontoret i Stavanger, men i dag jobber hun ved avdelingskontoret på Bryne. «Kreftomsorg» kan ikke hete «Rogaland» uten å være til stede for flere enn de i storbyen. De er nå en robust organisasjon, med kontor både på Bryne og på Haugalandet.

Hele tida jobber Kreftomsorg Rogaland med å sette livet i sentrum. Kanskje ikke så rart, da, at «sorg» utgjør den midterste delen av navnet: Kreftomsorg Rogaland. For ikke sjelden handler omsorg også om sorg. Slik er det i alle fall for Ragnhild Stangeland.

—

Foto: Elisabeth Tønnessen

Tekst: Kjell Inge Torgersen

.

.